| www.yri.no |
|
|
|
|
|
80 prosent av alle bilister mener selv at de er bedre sjåfører enn gjennomsnittet. Sjåføræren er viktig, og mange blir rasende hvis noen har noe å utsette på kjøreteknikken deres. Men samtidig er de flinke til å rette oppmerksomheten mot medtrafikantenes idiotiske måte å bevege kjøretøyene på. Sinte øyekast, svingende knyttnever og ulende bilhorn setter farge på hverdagens trafikkbilde. Selv velmenende sosionomer og pedantiske byråkrater forvandles til fresende bøller så snart skosålen berører gasspedalen.
Et lite trykk er nok til at opplagret aggresjon får utløp. Skrikende dekk og svarte spor i asfalten viser at de behersker voldsomme krefter. Glemt er sinte sjefer, innpåslitne svigermødre og kravstore ektefeller der de raser bortover landeveien i en sky av brent gummi og stinkende eksos.
Ofte blir denne kraftutfoldelsen hindret av forankjørende sinker som er opptatt av å overholde noen latterlig lave fartsgrenser. Da strømmer ny adrenalin inn i blodårene, og med gnissende tenner stanger fartsfantomene seg innpå fiendene foran. Mange verdifulle sekunder går tapt fordi norsk veipolitikk diskriminerer elitesjåførenes forbikjøringsbehov. Desperate forsøker de å passere sinkene på uoversiktlige strekninger, og motgående trafikk må ut i grøfta for at personskadene skal bli minst mulige. Etter en slik forbikjøring hender det at fantomene bremser ned for å undervise i høvelig trafikkultur. I en strøm av udiplomatiske kraftuttrykk får fartsdemperne høre om den faren de utgjør for medtrafikanter med dårlig tid - og at de er uegnet til å inneha førerkort.
| Slike overhalinger gir nærtagende sjåfører innsikt i trafikkjungelens lov. Ifølge denne har bare raske og dyktige sjåfører krav på respekt. Hensynsløse bilister, som overholder fartsbestemmelsene, får status som lusekjørere. De havner på det laveste trinnet i trafikkjungelens næringskjede, og hvem som helst har rett til å jakte på dem. - Kommer en bak slike sinker, må en signalisere til medtrafikantene at en tar avstand fra lusekjøringen, ellers kan en selv bli mistenkt for å være fartsdemper. En må enten bruke hornet, snuse på den forankjørendes støtfanger eller foreta en dristig forbikjøring. |
|
Frykten for trafikkjungelens lov sprer seg og preger stadig flere bilister. Bare noen få hardkokte og upåvirkelige lusekjørere våger nå lenger å overholde de offisielle fartsbestemmelsene. Disse har trolig veldig liten evne til å sette seg inn i andres tanker og følelser - og kan på det grunnlaget stemples som alt fra sære egoister til ondskapsfulle psykopater.
